Et skjerf til - i farge #52. Disse er så greie å strikke. Det går unna uten at man trenger å tenke. Også blir mottakerene så glade og fornøyde. Dette er strikket i perlestrikk slik som de andre, men denne gangen på langs. Jeg var litt spent på hvor langt det ville bli. Strikker man på tvers strikker man jo bare til det er langt nok. Strikker man på langs er det vanskeligere å justere etter hvert. Det var vanskelig å få inntrykk av hvor langt det var da jeg hadde det på rundpinnen. Jeg fikk tips av Karine om å legge opp 200 masker. Mitt skjerf ble likevel litt kortere enn det Karines , men det funker. Ikke noe krims krams, bølgekant, frynser el. - etter mottakers ønske.

Moro å se hvor forskjellig uttrykk Noro-garnet gir avhengig av hvor mange masker man har på omgangen. I dette tilfellet blir det jo mer striper, mens i skjerfene som strikkes på tvers kommer fargeovergangene mer til sin rett. Stilig begge deler - alt etter smak og behag og hva man ønsker. Jeg heller nok mest mot få masker på omgangen slik at man får de herlige overgangene tydelig fram.

Jeg er ferdig med å strikke min andre lapp - mønster laget av Julie H Levy. Jeg har som mål å få strikket en lapp i måneden. Denne ble ferdig i januar, men jeg har ikke fått ordet bilde før nå. Jeg er i godt i gang med lapp nr tre så får vi se om jeg klarer å holde dette tempoet videre framover. Det er jo viktig å ha tid til andre ting innimellom også... Litt krøllete langs kanten er den i og med at den kommer rett fra strikkepinnene, men mønsteret kom nå i alle fall nokså godt fram.

	Den første lappen Generelt om teppet

Her er bilde og mønster til mitt bidrag til Hobbybodens lappeteppe dersom noen skulle ha lyst til å strikke denne lappen:


Lappen er strikket med Smart fra Sandnes - farge 4544 og pinner # 3,5.
Lappen måler 20x20 cm

Mønster til lappen (filen er litt stor så det kan ta litt tid å laste den ned)

Da jeg holdt på med det forrige skjerfet av Noro Kureyon kom svigermor innom. Hun fallt pladask for det og ville gjerne ha hun også. Dermed ble det bestillt mer garn - i samme farge (#138) fordi hun likte denne kombinasjonen så godt. Nå er skjerfet ferdig og klart til overlevering. Tipper hun blir glad.

Bilder av ulike partier på skjerfet:
Akkurat nå holder jeg på å strikke et skjerf til av Kureon - i en blåtone. Det strikker jeg på langs og dermed får det et helt annet utseende.

I helga hadde vi med oss en niese og nevø på hytta. Carina ble helt vill da hun så det blå Noro-garnet. Jo, sånt skjerf skulle hun også ha - til bursdagen sin i mars. Så da får vi se om ikke tante er snill og strikker enda et skjerf...

Lysten på et Noro-skjerf er visst nokså smittsomt...   

Votter og små barn er vanskelig, i alle fall har vi hatt problemer med å finne gode, varme votter til Mathilde som sitter godt, ikke detter av, ikke er for store og ikke for små. Det er noe «feil» med hvert eneste par vi har. Men, så fant jeg ut at det kunne vært gøy å strikket blåfjellvotter. Jeg lagde jo slike luer før jul og strikker jeg votter blir det jo mer et sett. Derfor strikket jeg disse vottene. Og vips - ut av maskinen kom et helt perfekt par med votter. De satt som et skudd og er helt supre. Snøringen rundt håndleddet gjør at vottene ikke detter av. Tovede ting er det jo litt ekstra vanskelig å beregne størrelsen på, men man skal ha litt flaks innimellom... Dette paret passet nemlig i alle retninger - lengde, bredd, tommel osv (hvor mange retninger er det egentlig på en vott?). Så nå er det dette paret som gjelder. Og skal vi ut og leke i snøen har vi ett par litt store regnvotter utenpå - så slipper vi store snøklumper på ullvottene.

S iden jeg først hadde blåfjellmønsteret framme igjen ble det et par sokker også. De ble søte og gode de også. Egentlig minner de meg veldig om støvlene til Jon Blund i filmene til Tøflus. Hadde ikke han noen sko med omtrent slik fasong?