Lett blanding...

For nesten to år siden strikket jeg en lue av slike-alpakka med tutti-frutti-nupper. Den har vært så god og Mathilde har likt den så godt. Det var vel for lengst på tide å pensjonere den nå men hun nektet å slutte å bruke den. Derfor har jeg strikket en større versjon for å få lov til å legge bort den gamle. I tillegg strikket jeg en matchende hals med utgangspunkt i Tinahohos fine stjernehalsoppskrift. Det har lenge stått på "to-do"-lista og nå var det gjort. Takk for den fine oppskriften! Mathilde er storfornøyd med resultatet.

Ja, ikke noe problem å finne ut hva man skal bruke tida til. Ikke at det var det var det før heller *he,he*. Vi pusser opp. Gangen med trappa var mørk og trist. Gammel, gulnet furutrapp, koreaplater på veggen og vanvittig gule takplater. Nå skal det bli lyst og flott! Til vår store glede fant vi fin gammel panel under de stygge korea- og takplatene. Riktig nok hadde panelen nokså store skader enkelte steder, men vi fant ut at det var ikke verre enn at vi kunne prøve å sparkle det opp. Har mer sansen for å ta vare på det originale som finnes i gamle hus enn å dra inn nytt der det strengt tatt ikke er nødvendig.

Og når man først skal pusse opp trappegangen så blir det fort litt mer omfattende enn man først tenker. Da må man jo ta "hovedgangen", trappa opp og vegger og tak der i tillegg til at det henger sammen med trapperommet oppe som også har vegger og tak. I tillegg går jo også trappa ned og man må ta det med det samme for å skape en helhet. Dessuten er det jo lister og dørkarmer over alt i tillegg til trappetrinn, trappevanger og gelender også...

Fordelen med å pusse opp gangen er at det er et rom med lite møbler og man oppholder seg ikke der over lenger tid - man bare går fort forbi og inn i et annet rom hvor det er litt mer koselig for øyeblikket. Ulempen er at du til stadighet må tråkke gjennom rotet og alt støvet og malingslukt sprer seg rundt i det meste av huset - både oppover og nedover. Ikke mulig å stenge det av for en periode.

Prosessen har mange faser når man skal gjøre det "ordentlig":
1) Rive ned gamle plater
2) Grunne
3) Sparkle
4) Pusse (puss, puss så får du en suss...)
5) Vaske
6) Første strøk med maling
7) Akryl i sprekker som ikke har fått sparkel
8) Lett pussing
9) Andre strøk med maling - og da holder det kanskje - hvis ikke gjenta 8 og 9 en gang til...
10) Rundvask i hele huset

Vi er faktisk kommet til nr 6 nå, så det begynner å hjelpe. Men det tar tid og det er en lang vei igjen ennå. Et fint støvlag er å finne så og si over alt. Støvsuger og mopper bort det verste innimellom, men tar bare det aller verste. Resten får vente til vi er ferdige.

Statusbilde - det meste er grunnet og sparklet - klart til å pusses:

Jeg vil bare informere om at det viser seg at det var en feil i djevellueoppskriften. Maskeantallet stemte ikke for str. 1 og 2 år. Følgende rettelse er gjort i oppskriftens helt siste del: ...18(19)20r, 1økning, 1r skal de 19m rettes til 18m (for str 1 år) og de 20m rettes til 19m (for str 2 år).
Takk til Bebiane som informerete meg om feilen!

Og hvis du vil se flere luer - Fru Schwartz, Bebiane, Helle, Anne, Mette og Gimpelise har også strikket lue - og det er kanskje flere også?

Ja, og her er det mere fre Estland. Er dere lei? Håper ikke jeg kjeder dere... Dette er jo bare så flott! Håndstrikkede superlette sjal i nydelige mønstre. 80-90 gram per stykk. Tynne, tynne masker og masse jobb.

Dette tror jeg er et typisk hullmønster som har lange tradisjoner i Estland

Og en litt nærmere kikk på mønsteret. Det er små "bobler"/"knopper" over hullene:

Også et til:

Dette mønsteret så jeg også mange variasjoner over men slik jeg ser det så er ikke det så spesielt/særegent som det øverste. Men pent er det uansett.

Og her er ett i flerfarget grønn Evilla - litt tykkere garnkvalitet i dette enn i de florlette hvite. Som tilbehør strikket jeg denne luen som jeg har vist tidligere på bloggen.

Da jeg var i Tallinn forsøkte jeg å få tak i bøker - både i forhold til historie og tradisjoner når det gjaldt strikk, samt mønster. Men, jeg fant nesten ingen ting. Kanskje jeg var på feil steder og lette - det er jo godt mulig. Var i de største bokhandlene og tittet grundig. Men, i en litt avsidesliggende gate kom jeg tilfeldigvis forbi en bruktbokhandel hvor det lå en strikkebok i vinduet. Måtte selvfølgelig inn og kikke - og kom ut igjen med den boka og en til. I disse finnes det "ørten" varianter av hullstrikk som bl.a kan brukes til sjerf og sjal. Språket er riktignok estisk men jeg statser på at det skal være mulig å strikke/tyde ut i fra diagrammene. Ca. 300 mønstre i den ene boka og 200 i den andre. Mulig det er mange av de samme - hadde ikke tid til å finstudere det så nøye der og da og kjøpe derfor like godt begge to.

Og ja, langt nedi der. Riktig gjettet. Der ligger Sofie og koser seg i kulda - i den gode, varme lammeskinnsposen som jeg hadde da jeg var liten!

Oi! Da jeg gikk gjennom bildene mine nå fant jeg jo ut at det er mange bilder med estiske "skatter" jeg ikke har vist dere. Det går jo ikke an. Alle de estiske produktene vi kjøpte er håndlagde. Dette blir et "kapittel" om de tovede produktene. Så kommer det et om hullstrikk en av de nærmeste dagene...

De tovede tøflene fallt jeg veldig for. De har skinnsåle og er laget av tovet ull (ikke strikket).

Størrelse = Mathilde.
Farge = Mathilde.
Liker jeg dem? Ja
Kjøpe? Ja

Damen som laget slike tøfler hadde tovede ullsåler også - til den nette sum av 15 kr pr. par! Det resulterte i at vi kjøpte et par til alle vi feiret julaften sammen med (som "ekstragave") siden utvalget på størrelser var bra. Totalt 9 par. Selvfølgelig sikret Nicholas og jeg oss et par hver også. Herlige, tykke og gode i vinterskoene. Det er jo i grunnen veldig enkelt å lage slike selv også. Men, når man kommer over steder hvor man får kjøpt dem så billig er valget enkelt.

Jeg har tatt frem igjen The Great American Afghan! Har lenge tenkt at det snart var på tide å fortsette. Det begynner jo å bli en stund siden sist og skal man ende oppmed et teppe til slutt må man jo strikke litt på det innimellom ;). Jeg har strikket en lapp ferdig nå, Carol Adams lapp. Det tror jeg må være den enkleste lappen av de alle og derfor en grei "start". Den er ikke blandt de aller fineste heller, men helt grei. Det som er litt artig med denne lappen er at den er nesten helt lik på retta og vranga. 

forsiden

baksiden

Og siden motivasjonen og inspirasjonen til å jobbe med disse lappene er her nå har jeg startet på en ny, Judy Sumner sin lapp. Den er nokså grei å strikke den også bare man holder rede på hvor man er i de ulike diagrammene til enhver tid. Gule lapper som flyttes oppover etter hvert er smart. Det overrasker meg litt at den står listet som en av de fem mest utfordrende lappene. Jeg er ca halvveis på den - og ja, det er første gang jeg har strikket en edderkopp! Og snart starter jeg på den første bien tror jeg. Det er nemlig "fritt valg" for hvor man skal plassere biene som skal være med på lappen.

Jeg strikker forøvrig med Free Style fra Dale. Det går ca 1 1/2 nøste per lapp i gjennomsnitt. Pinnetykkelse som brukes på de ulike lappene varierer i og med at det er ulikt hvordan de ulike mønsterne "oppfører" seg når de blir strikket. Jeg bruker det som er oppgitt i mønsteret og det ser ut til å passe iom at målene jeg får på de ferdige lappene tilsvarer det som er oppgitt i mønsteret, ca 30x30 cm.

Etter innlegget med luene har jeg fått mange henvendelser om hvor oppskriften kommer fra. Det er koselig. Takk for alle kommentarer! 

Jeg har kun en kopi fra en gammel oppskrift som jeg dessverre ikke vet hvor stammer fra. Men ja, det er en veldig grei lue å strikke, fin måte å bruke opp litt restegarn på og samtidig få et flott resultat! Til den minste størrelsen har det gått med 20-25 g garn totalt så noe stort garnsluk er det ikke...

Djevellue (finnes det noe koseligere navn på slike luer tro?)

Strikkefasthet: 28 masker = 10 cm
Materialer: 50 g lys rosa og 50 g mørk rosa i babyull/bomull etter ønske.

Str 1/2 (1) 2 år

Legg opp 121 (125) 131 m på p nr 2 1/2 med lys rosa og strikk 7 p r = rett på alle pinner. Skift til p nr 3 og fortsett i glattstrikk samt stiper - 2 p mørk rosa, 2 p lys rosa annenhver gang. På 1.pinne økes og felles det slik:

1 r, 1 økning = (ta opp den horisontale tråden mellom de neste maskene og strikk den vridd rett), 18 (18) 19 r, 3 sm = (1 løs av, 2 vridd r sm, trekk den løse over), 18 (19) 20 r, 1 økning, 1 r, 1 økning, 18 (19) 20 r, 3 sm, 18 (19) 20 r, 1 økning, 1 r, 1 økning, 18 (19) 20 r, 3 sm, 18 (18) 19 r, 1 økning, 1 r.

Gjenta disse økningene og fellingene hver andre p 8 (9) 10 ganger til. Deretter felles det kun de tre steder (3 sm) hver andre p til det er 7 (11) 11 m igjen. Bryt av garnet og strikk m sm 2 og 2 samtidig som tråden trekkes gjennom m.

Montering
Press arb. på vrangen med et fuktig stykke over. Sy luen sammen i nakken og sett i knytebånd i hver side.

Lykke til - og ja, jeg vil gjerne høre og se dersom du skulle finne på å strikke en eller fler!

Jeg har fått dilla på disse luene! Jeg startet i sommer med å lage den første, i bomull med lyse- og mørkerosa striper. Den ble alt for stor for lille Sofie selv om jeg strikket minste størrelse. Defor har den bare ligget i skapet inntil jeg prøvde den på igjen i desember. Da satt den som et skudd! Så god fasong. Dermed har jeg strikket flere luer med samme mønster men med ull i stede - er jo litt kjekt å ha noe i ull nå som vi "later" som vi har vinter...

De to flerfargede luene er strikket av henholdsvis Opal og Regia. Den midterste er bomullsluen fra i sommer strikket av Mandarin Petit. Til nå har det blitt fire slike luer og det får holde for en stund nå tenker jeg. Den ene ble gitt bort til en liten gutt på Sofies alder, marine og lyseblå striper med marineblått smetteskjerf til (strikket av babyull).  Mammaen falt veldig for lua og det var jo koselig. Dessuten er det mange ukjente damer som kommenterer lua forresten. De husker da deres barn var små - da hadde de også slik lue bla bla bla - også er praten i gang. Det er ikke mer som skal til hvis man har barn eller hund...