Vi dro på ferie til Nord-Norge, Dønna ei øy på Helgelandskysten, like etter at jeg skrev forrige innlegg. Svigermor er oppvokst der og har både barndomshjemmet sitt samt ei hytte der. Så til Kristine som lurte på hva slags forhold jeg hadde til Sanna - Vi pleier å feriere på Dønna og derifra ser vi Træna/Sanna langt ute i "havgapet". I fjor sommer tok vi inn på ei rorbu på Husøy og var på oppdagelsesferd i øyriket der ute. Det var utrolig flott. Vi er så betatt av havet, naturen og lyset på Helgeland og vil tilbake dit igjen og igjen. Det var "eksotisk" å komme ut til norges eldste fiskevær - langt ute i havgapet. Tenk at det har bodd mennesker der i "alle" tider og at det fortsatt eksisterer et lite samfunn der ute!

Det var deilig å komme litt bort og ha tid sammen alle sammen. Det ble jo ikke så mye ferie på oss i sommer pga. ventetid og fødsel og alt som hører med rundt det å få et barn.

Da vi kom hjem igjen var det i grunnen bare å hive seg over forberedelsene til barnedåpen. Vi hadde dåp nå på søndag, 01.10.06. Selskapet holdt vi her hjemme og det var vi som ordnet med maten selv, med litt hjelp fra mamma og svigermor. Alt gikk veldig greit selv om det ble langt på natt før vi la oss dagen før den store dagen. Det ble i alle fall rikelig med mat og vi har hatt gjester på "restemat" både mandag og tirsdag. Litt koselig det også - for vi hadde jo ikke anledning til å be "alle" i selve dåpen, kun den nærmeste familien. 

Jeg ser at blidene mine har "forsvunnet" mens jeg var borte. Skal forsøke å få orden på dette igjen om ikke så lenge så kommer jeg tilbake med mer beretning fra ferieturen og dåpen da. Det er litt mer spennende å lese når man kan se noen bilder også...

Jeg har fått ferdig innbydelseskortene. Denne gangen valgte vi å gi kortene en litt personlig vri. Derfor har hovedpersonen laget et fotavtrykk i sølv til hvert av kortene. Dermed blir de alle litt ulike. Noen ble nokså perfekte, noen manglet storetåa mens andre manglet en av småtærne i mellom. Litt sjarmerende i grunnen. For er det noe spedbarn er flinkere enn oss til så er det å sprike og vifte med tærne!

"Babysokkene mine matcher jo mammas blomst!", hilsen Sofie 

Sokkene er strikket av Opal med litt langt skaft som kan brettes ned. Den lille grønne stripa i toppen matchet visst da akkurat det grønne partiet lenger ned på skaftet. Det var jo litt flaks og tilfeldigheter, men sånn skal det vel være av og til?

Det var ikke rare mengdene garn som gikk med. Mønsteret jeg brukte finnes på Mauds side med gratis mønstre men neste gang strikker jeg nok med 1r, 1vr i stede for 2r, 2vr der det skal være vrangbord. Ser ut som det er det som er gjort på sokkene på bildet på mønstersida. Det ble så få "striper" med 2r, 2vr siden det er så få masker totalt. 

Jeg har laget to sett med maskemarkører slik at det er mulig å markere spesielle steder på strikketøyet anstendig. Det er jo litt mer koselig med slike enn trådstumper og sikkerhetsnåler, men i grunnen gjør de jo samme nytten... Noen av markørene har smykkelås slik at de kan hektes fast bestemte steder og knipses av igjen når man er ferdig. Andre har hele ringer og brukes der de skal følge med oppover mens man strikker.

Av perler

Av perlemorskall

... og Sofie har blitt en måned gammel. Vi begynner å bli litt mer vant til vår nye tilværelse med henne i huset. Det er vel litt tidlig å snakke om at vi har fått faste rutiner ennå, men ting begynner å ta form. Alfabetteppet er stadig i bruk. Det fungerer også fint som solskjerm nå som sola begynner å stå lavere og stadig lurer seg inn under kalesjen på barnevogna når vi er ute og triller. Sofie og jeg pleier å hente Mathilde i barnehagen. Det er stor stas, både for Mathilde og de andre barna. Er storesøster sliten får hun stå på brettet etter vogna.

Glimt fra hverdagen:

på tur	hjem fra barnehagen	på trappa	"jeg elsker å få kos"

Virtuella og jeg har hatt en liten byttehandel på gang. Se hva som dukket opp i postkassa vår. Ikke mindre enn tre par sokker - ett til hver av oss "damene" i huset. Det ene paret har dere kanskje sett før? Overraskende og rart å plutselig ha noe som jeg tidligere kun har sett på bloggen hennes. Tenk at jeg var så heldig å få det paret. Dette kommer godt med nå som høsten er i ferd med å innta oss. Vi ble så glade for dette. Tusen takk nok en gang! Mathilde har spolt rundt på gulvet her og virkelig testet dem ut etter at de kom og snakker stadig om den snille damen som har laget dem.

Ellers har jeg kommet til et nytt parti på babyprosjektet mitt. Vi må jo ha litt blonder for å gjøre det mer feminit?

Det er mye som er smittsomt i denne verden og heldigvis mye som ikke er det også. Akkurat nå er jeg smittet av gnome-viruset som herjer. Har meldt meg på KALen. Jeg har kjøpt Gjestal Nagano til kroppen og bestilt "ordentlig" Foxy fra Sirdar til skjegg så får vi se hvordan det går. Dette blir spennende, men jeg tror ikke jeg kommer til å starte riktig ennå. Må ha litt på vent også...

Jeg er i sving med litt babytøy. Her er en liten smakebit så langt. Ikke akkurat så veldig jentete foreløpig, men jeg tror den kommer til å bli veldig søt når den blir ferdig. Lusene strikkes på egne rader hvor kun hver tredje maske strikkes. Det strikkes en omgang med rette og deretter en omgang med vrange lus før man fortsetter med bunnfargen. Dermed blir det en slags stjerneform på lusene og de stikker litt ut fra "bunnen". Men arbeidet vokser ikke så fort når man strikker på denne måten. Heldigvis trenger ikke babyer så store plagg...

Jeg har også strikket to ulike lue-varianter i bomull (Mandarin Petit). Den stripete er alt for stor til Sofie selv om jeg stikket minste størrelse, men den vil nok passe etter hvert. Den hvite passer bedre, men må foreløpig brettes opp så vi har en del å gå på her også. Mulig jeg prøver meg på å forminske det stripete luemønsteret for å se om jeg ikke klarer å lage noe som kan brukes nå hvis jeg ikke kommer over eller noen har noe bedre luemønster å anbefale for nyfødte.