Det er behov for nye votter. Jenta har jo vokst masse siden forrige vinter (som seg hør og bør). Jeg var veldig fornøyd med "blånissevottene". De hadde så fin passform. Derfor kjører jeg på med nye slike - i større størrelse. Denne gangen i skikkelig sjokkrosa - ikke veldig nissete men sikkert like gode og varme og helt etter frøknas smak.

Hva jeg holder på med nå for tida? Jeg strikker bl.a på et teppe i påfugl/havskum-mønster. Det er et enkelt og greit mønster å holde styr på og dermed et flott TV-strikketøy. Dessuten blir resultatet pent. Det vokser nokså sent i og med at omgangene er lange. Derfor tillater jeg meg å snike inn andre prosjekter innimellom. Jeg bruker Helios lanolingarn (2-tråds). Det er ikke så drøyt som jeg hadde trodd/håpet på så det kommer nok til å gå med en del bunter før jeg er ferdig. Lunt og godt blir det i alle fall!

1. oktober var det barnedåp for Sofie. Det ble en flott dag sammen med familien.

Kjolen hun hadde på seg er et arvestykke. Den er 100 år i år. Den var ny da oldefars storesøster skulle døpes i 1906. Siden den gang er det maaaaange som har blitt døpt i den. I grunnen er det synd at det ikke har fulgt en bok eller noe med kjolen hvor det ble notert ned for hvert barn som ble døpt i kjolen. Det hadde vært litt moro med en slik oversikt. Men vi vet jo i alle fall at oldefar og oldefars søsken, mormor, mamma (altså meg), tanter (mine søstre) og Mathilde er døpt i kjolen i tillegg til mormors fettere og deres barn og barnebarn. I grunnen er det utrolig hvor godt kjolen har holdt seg. Blondene begynner å bli litt "morkne" på de mest utsatte stedene, men ikke mer enn at det foreløpig kun er sjarmerende. Ellers er den hel og pen - og den er nydelig. Skjørtet er utrolig langt - når kjolen henger på en kleshenger ved siden av bunaden min som er fotsid til meg (som er 170 cm) er de to plaggene omtrent like lange!

Jeg fikk press på meg til å endelig få gjot ferdig den forsømte bunadslua til Nicholas uka før dåpen. Dåpsbarnets far måtte jo ha hodeplagget i orden til den store dagen. Dessverre har jeg ikke noe ferdig-bilde av lua men det kommer. Lua hører til Østerdalsbunaden, mest brukt av de som kommer fra Røros-distriktet. Alternativet er en svart skjoldlue ("Østerdalslue" med brem/skygge foran). Nicholas sin familie kommer fra Dalsbygda, et par mil sør for Røros. Lua består av en svart romslig del strikket av tynt lammeullsgarn, rød kant strikket i en form for løkkestrikk av tykkere ullgarn, samt at den er foret med en hvit innerlue i 3-tråds lanolingarn. Innerlua er mye mindre enn ytterlua slik at lua skal sitte fint på hodet. Her skal man ikke være redd for å fryse på hodet i alle fall. Tipper det er en som kommer til å bli varm i topplokket en del 17.mai-er og andre anledninger i tiden som kommer. Mer info om lua kommer senere. 

Bloggen har i løpet av den siste tida fått nok et forsømt kapittel. Det ble plutselig trøbbel med hjemmeområdet hvor jeg vanligvis laster opp bilder til mens jeg var på ferie. Og det har vært litt fram og tilbake for å finne ut hvorfor. Deretter har jeg ikke hatt tid og ork til å sette meg ned å få ryddet opp i det hele. Derfor har det hele bare ligget brakk en stund. Hobbyblogg gjør seg litt dårlig uten bilder synes jeg. Men nå er jeg i alle fall i gang igjen. 

Det er i grunnen mye å vise å fortelle siden sist så jeg tror jeg starter der det sluttet og jobber meg fremover i tid etter hvert...

Før vi dro til Dønna på Helgelandskysten på ferie lagde jeg en pompadur. Jeg ble i grunnen veldig fornøyd med den. Den er rund i bunnen og foret innvendig. Jeg bruker den til å ha klesklyper i. Koselig pose å ta med seg når man skal henge opp klesvasken.

Det var deilig med en uke i nord. Som seg hør og bør var vi ute på havet og fisket. Vi satte flyndregarn også. Alltid litt spennende å ta det opp i gjen for å se om noe "spennende" har gått i garnet. Vi var heldige denne gangen. Fikk både småkveite, rødspette, breiflabb og masse masse krabbe. I grunnen er det litt pes med alle disse krabbene - de er ikke akkurat lette å få ut av garnet igjen. Men med 35 krabber med ordentlig størrelse på ble det litt av det krabbelag der oppe. Vi føys ned mesteparten av klørne og hadde med hjem til koldtbordet vi skulle ha på barnedåpen. Litt morsomt å kunne varte opp med noe selvfanget fremfor butikkjøpt.

Ellers ble det tid til å gå en del turer med frisk havluft i nesa. Mathilde likte seg aller best nede i fjæra. Plukket skjell, sneglehus, fant strandkrabber, lagde sandkaker, sandslott, vasset og plumpet. Tror ikke hun kunne hatt det bedre enn de timene vi hadde i sjøkanten. Men hun skulle gjerne hatt på badedrakt og badet også - og ble skuffet da hun ikke fikk lov til det. Et bad i sjøen der er i kaldeste laget selv midt på varmeste sommeren...

I tillegg ble det tid til mye innekos, matlaging og som resultat av det masse godt å spise!

Noen bilder fra turen:

Krabbe i garnet	Breiflabben er ikke noe vakkert syn, men utrolig god smak!	Mathilde i båten med litt kjeks som niste	Se på denne lille raringen. Men rur og tang og alt mulig fart fasktgrodd til skallet og beina...

Vi dro på ferie til Nord-Norge, Dønna ei øy på Helgelandskysten, like etter at jeg skrev forrige innlegg. Svigermor er oppvokst der og har både barndomshjemmet sitt samt ei hytte der. Så til Kristine som lurte på hva slags forhold jeg hadde til Sanna - Vi pleier å feriere på Dønna og derifra ser vi Træna/Sanna langt ute i "havgapet". I fjor sommer tok vi inn på ei rorbu på Husøy og var på oppdagelsesferd i øyriket der ute. Det var utrolig flott. Vi er så betatt av havet, naturen og lyset på Helgeland og vil tilbake dit igjen og igjen. Det var "eksotisk" å komme ut til norges eldste fiskevær - langt ute i havgapet. Tenk at det har bodd mennesker der i "alle" tider og at det fortsatt eksisterer et lite samfunn der ute!

Det var deilig å komme litt bort og ha tid sammen alle sammen. Det ble jo ikke så mye ferie på oss i sommer pga. ventetid og fødsel og alt som hører med rundt det å få et barn.

Da vi kom hjem igjen var det i grunnen bare å hive seg over forberedelsene til barnedåpen. Vi hadde dåp nå på søndag, 01.10.06. Selskapet holdt vi her hjemme og det var vi som ordnet med maten selv, med litt hjelp fra mamma og svigermor. Alt gikk veldig greit selv om det ble langt på natt før vi la oss dagen før den store dagen. Det ble i alle fall rikelig med mat og vi har hatt gjester på "restemat" både mandag og tirsdag. Litt koselig det også - for vi hadde jo ikke anledning til å be "alle" i selve dåpen, kun den nærmeste familien. 

Jeg ser at blidene mine har "forsvunnet" mens jeg var borte. Skal forsøke å få orden på dette igjen om ikke så lenge så kommer jeg tilbake med mer beretning fra ferieturen og dåpen da. Det er litt mer spennende å lese når man kan se noen bilder også...

Jeg har fått ferdig innbydelseskortene. Denne gangen valgte vi å gi kortene en litt personlig vri. Derfor har hovedpersonen laget et fotavtrykk i sølv til hvert av kortene. Dermed blir de alle litt ulike. Noen ble nokså perfekte, noen manglet storetåa mens andre manglet en av småtærne i mellom. Litt sjarmerende i grunnen. For er det noe spedbarn er flinkere enn oss til så er det å sprike og vifte med tærne!

"Babysokkene mine matcher jo mammas blomst!", hilsen Sofie 

Sokkene er strikket av Opal med litt langt skaft som kan brettes ned. Den lille grønne stripa i toppen matchet visst da akkurat det grønne partiet lenger ned på skaftet. Det var jo litt flaks og tilfeldigheter, men sånn skal det vel være av og til?

Det var ikke rare mengdene garn som gikk med. Mønsteret jeg brukte finnes på Mauds side med gratis mønstre men neste gang strikker jeg nok med 1r, 1vr i stede for 2r, 2vr der det skal være vrangbord. Ser ut som det er det som er gjort på sokkene på bildet på mønstersida. Det ble så få "striper" med 2r, 2vr siden det er så få masker totalt. 

Jeg har laget to sett med maskemarkører slik at det er mulig å markere spesielle steder på strikketøyet anstendig. Det er jo litt mer koselig med slike enn trådstumper og sikkerhetsnåler, men i grunnen gjør de jo samme nytten... Noen av markørene har smykkelås slik at de kan hektes fast bestemte steder og knipses av igjen når man er ferdig. Andre har hele ringer og brukes der de skal følge med oppover mens man strikker.

Av perler

Av perlemorskall

... og Sofie har blitt en måned gammel. Vi begynner å bli litt mer vant til vår nye tilværelse med henne i huset. Det er vel litt tidlig å snakke om at vi har fått faste rutiner ennå, men ting begynner å ta form. Alfabetteppet er stadig i bruk. Det fungerer også fint som solskjerm nå som sola begynner å stå lavere og stadig lurer seg inn under kalesjen på barnevogna når vi er ute og triller. Sofie og jeg pleier å hente Mathilde i barnehagen. Det er stor stas, både for Mathilde og de andre barna. Er storesøster sliten får hun stå på brettet etter vogna.

Glimt fra hverdagen:

på tur	hjem fra barnehagen	på trappa	"jeg elsker å få kos"

Virtuella og jeg har hatt en liten byttehandel på gang. Se hva som dukket opp i postkassa vår. Ikke mindre enn tre par sokker - ett til hver av oss "damene" i huset. Det ene paret har dere kanskje sett før? Overraskende og rart å plutselig ha noe som jeg tidligere kun har sett på bloggen hennes. Tenk at jeg var så heldig å få det paret. Dette kommer godt med nå som høsten er i ferd med å innta oss. Vi ble så glade for dette. Tusen takk nok en gang! Mathilde har spolt rundt på gulvet her og virkelig testet dem ut etter at de kom og snakker stadig om den snille damen som har laget dem.

Ellers har jeg kommet til et nytt parti på babyprosjektet mitt. Vi må jo ha litt blonder for å gjøre det mer feminit?