Da har det blitt 1. desember og adventstid. Jeg fant ut at i år er Mathilde stor nok til å skjønne og ha glede av en adventskalender. Derfor har jeg ferdigstilt kalenderen som jeg begynte på i fjor. Det holdt så vidt. Jeg hadde en bestilling inne hos Stoff og Stil med knapper som jeg skulle sy på kalenderen samt noe annet småtteri. Hentelappen på pakka kom i posten 22. november så jeg dro av sted for å hente den. Men, på postkontoret var det ingen pakke! Ved sporing fant de ut at den var sendt i feil retning. *Litt irritert*, men det var ikke annet å gjøre enn å vente. Heldigvis går det jo an å spore pakken på nett hjemmefra slik at jeg i alle fall slapp flere bomturer til postkontoret. Fra  Stoff og Stil utenfor Drammen gikk pakken til Oslo, deretter til Stokke i Vestfold, så var den en tur innom Melsomvik før den var tilbake i Drammen. Derifra gikk turen til Oslo nok en gang før den endelig fant veien til "mitt" postkontor. Den kom ikke en dag for tidlig, den kom i går. Det holdt jo akkurat selv om det ble natt før den var ferdig opphengt med dill og dall.

Kalenderen er laget etter fri fantasi. Patchwork med div. julestoffer, litt frihåndsquilting og knapper for å feste nummererte lapper for hver dag. Nede på det store røde feltet har jeg "brodert" med maskin; vente, vente, vente - i den søte adventstid. Det æ'kke så lett å se, i hvertall ikke på bildet. Jeg er ikke så dreven på slik frihåndsquilting på maskin så jeg turte ikke bruke annet enn samme farge på tråden som på bakgrunnen. Men i grunnen ble det nokså ok, selv om det ble litt vanskelig å lese pga lite kontrast.

Opphengspinnen var litt lang! Det er "vandrestaven" som mannen i huset fant på en fottur vi var en gang og det var selvfølgelig ikke lov å tilpasse den for julekalenderformålet. Den skal jo kunne brukes som vandrestav resten av året må du forstå. Jeg har derfor planer om å sy en remse med vatterte hjerter av stoffrestene fra kalenderen og henge i hver ende. Tror det kan bli stilig! Men som sagt, det ble seint nok i går så det får jeg gjøre en av de nærmeste dagene...

Jeg har fylt kalenderen med ulike aktiviteter og juleforberedelser i tillegg til at det noen dager innimellom er  lov å velge seg en pakke fra kurven. Håper dette kan være med på å skape forventninger, tradisjoner og kos i huset. Også er det en fin måte å "rekke" alt vi bør rekke før juleklokkene ringer julen inn. Kalenderen inneholder bl.a div. baking, juleverksted, henting av juletre, tenning av julelykter, pynting, trolldeig, innkjøp av julepresang til lillesøster osv. Når det gjelder gavene har jeg forsøkt å være litt "fornuftig". Her er det bl.a ullundertøy, sokker, tannbørste og hårstrikker i tillegg til noen bøker med julehistorier samt en samle-DVD med Astrid Lindgrens julefilmer (som mammen og pappaen gleder seg veldig til å se - og Mathilde elsker Emil, Lotta, Pippi osv for tida så dette blir nok stas).

Før vi dro til Tallinn ble de sjokkrosa "blåfjellvottene" ferdig. Myke, lodne, varme og god passform som alltid. PT2 er supert "tovegarn". Vi mangler snø og kuldegrader da. Det kunne i grunnen passe med litt julestemning snart nå...

Og her er babyjakka jeg har strikket av Evillagarnet som jeg har omtalt tidligere på bloggen (24/11-06 og 10/9-06). Det skarpe solskinnet som var da bildet ble tatt gjør at fargene og fargeovergangene ikke kommer helt til sin rett, men det gir da et visst inntrykk likevel. Jakka og sokkene er bare fantastiske og så og si i bruk hver dag. Varmer godt, god passform, trenger sjelden vask og sokkene sitter godt. Det siste må jeg takke Malin for, det er hun som har delt erfaring og oppskrift på disse via bloggen sin. Tusen takk! Spisslua er strikket av tynn alpakka i en fargetone som nesten matchet Evillagarnet. Evillagarnet er nok litt for "kløete" rett på et babyhode, men med foring av bomull eller fleece hadde det jo godt bra. Det ble nå i alle fall et slags sett ut av det.

Også har jeg masse mer å vise fra Tallinn, det kommer, men ikke i dag...

Vi har vært i Estland, nærmere bestemt Tallinn - et lite avbrekk fra hverdagen. Det var en koselig by med middelaldersk stemning i den gamle bydelen. Det er utrolig hvor mye av de gamle bygningene og gatene som eksisterer og er i bruk den dag i dag. Det er flott å se.

I boder på torg og gater samt i de mange "husflidsbuttikkene" som fantes ble det solgt strikkede produkter. Mye fint å se på julemarkedet på rådhusplassen midt i byen. Aller mest votter og sokker, men også sjerf, sjal, gensere og annet. God blanding mellom maskinstrikkede varer og håndstrikkede produkter. Det var som oftest rimligst å kjøpe det som var håndlaget - og det var jo det som var flottest også. Håndstrikkede sokker kunne man få fra 50 kr og oppover mens votter gikk for 70 kr og oppover. Det beste tilbudet vi fikk må ha vært en hånstrikked aran-genser - størrelse herre. Den var utrolig flott, strikket i nydelig ullgarn til i overkant av 300 kr. Dessverre hadde ikke min kjære lyst på slik genser, men det var nesten synd å ikke kjøpe den. Den var bare flott. Men det ble i alle fall en del sokker, sjal, votter og vanter med i kofferten hjem.

Øverst: Fra julemarkedet på rådhusplassen
Til venstre: The wall of sweathers - her selges det strikkeprodukter året rundt
Til høyre: En av bodene på julemarkedet

Mange av produktene som ble solgt var strikket av flerfarget estisk garn og selvfølgelig kjøpte jeg med en del hjem. Jeg kom over både Evilla og Aade lõng öu. Førstnevnte kjente jeg til fra før. Det kan jo kjøpes både i Norge og Danmark vet jeg og det har jeg testet ut tidligere i høst. Da strikket jeg en jakke med tilhørende sokker til Sofie. Det har helt klart blitt en favoritt og er i bruk så og si hver eneste dag. Flott passform, varmer utrolig og rett og slett et fantastisk garn. Det er mye lanolin i garnet til tross for fargingen - dermed "renser" plagget seg selv og ingen sur gulpelukt setter seg. Det er helt utrolig. Har aldri opplevd maken, men du verden så praktisk! Det andre garnet har jeg ikke hørt om, men minner veldig om Evilla. Det blir spennende å ta garnet i bruk etter hvert.

Noe av det som ble med i kofferten:

Venstre: Maskinstrikkede luer i flerfarget garn. Den grå-svarte er laaang med dusk i enden - så lang at man kan surre enden rundt halsen og knyte som et skjerf.
Midten: Røde votter med fingervanter inni. Supertynt garn. Grå votter med selbuliknende mønster. Merk at det var mønster både på oversiden og innsiden. Lus på tommelens innside.
Høyre: Hullstrikkede sokker og vanter

Jeg er ferdig med en kjole i brunt og offwhite, strikket av dobbel Mandarin Petit. Det går nokså fort unna når inspirasjonen er på topp! Jeg tok utgangspunkt i Anouk-mønsteret fra Knitty som har samme strikkefasthet, men gjorde en del endringer underveis. Det viste seg at Anouk ikke er en kjole, slik jeg hadde inbilt meg. Den er helt åpen i hver side og for- og bakstykket holdes sammen med små strikkede "hemper". Jeg valgte å lage en mer tradisjonell fasong på rundpinne. Det var en grei måte å komme unna alle omgangene med vrangmasker (he, he) og det var jo i grunnen "vanlig" kjole jeg hadde i tankene da jeg startet.  Nå er jeg er usikker. Jeg lurer på om jeg skal brodere flere blomster på forstykket, f.eks en mindre en på hver side av den store - eller om det er like pent med bare denne ene. Hva synes du?

Det er behov for nye votter. Jenta har jo vokst masse siden forrige vinter (som seg hør og bør). Jeg var veldig fornøyd med "blånissevottene". De hadde så fin passform. Derfor kjører jeg på med nye slike - i større størrelse. Denne gangen i skikkelig sjokkrosa - ikke veldig nissete men sikkert like gode og varme og helt etter frøknas smak.

Hva jeg holder på med nå for tida? Jeg strikker bl.a på et teppe i påfugl/havskum-mønster. Det er et enkelt og greit mønster å holde styr på og dermed et flott TV-strikketøy. Dessuten blir resultatet pent. Det vokser nokså sent i og med at omgangene er lange. Derfor tillater jeg meg å snike inn andre prosjekter innimellom. Jeg bruker Helios lanolingarn (2-tråds). Det er ikke så drøyt som jeg hadde trodd/håpet på så det kommer nok til å gå med en del bunter før jeg er ferdig. Lunt og godt blir det i alle fall!

1. oktober var det barnedåp for Sofie. Det ble en flott dag sammen med familien.

Kjolen hun hadde på seg er et arvestykke. Den er 100 år i år. Den var ny da oldefars storesøster skulle døpes i 1906. Siden den gang er det maaaaange som har blitt døpt i den. I grunnen er det synd at det ikke har fulgt en bok eller noe med kjolen hvor det ble notert ned for hvert barn som ble døpt i kjolen. Det hadde vært litt moro med en slik oversikt. Men vi vet jo i alle fall at oldefar og oldefars søsken, mormor, mamma (altså meg), tanter (mine søstre) og Mathilde er døpt i kjolen i tillegg til mormors fettere og deres barn og barnebarn. I grunnen er det utrolig hvor godt kjolen har holdt seg. Blondene begynner å bli litt "morkne" på de mest utsatte stedene, men ikke mer enn at det foreløpig kun er sjarmerende. Ellers er den hel og pen - og den er nydelig. Skjørtet er utrolig langt - når kjolen henger på en kleshenger ved siden av bunaden min som er fotsid til meg (som er 170 cm) er de to plaggene omtrent like lange!

Jeg fikk press på meg til å endelig få gjot ferdig den forsømte bunadslua til Nicholas uka før dåpen. Dåpsbarnets far måtte jo ha hodeplagget i orden til den store dagen. Dessverre har jeg ikke noe ferdig-bilde av lua men det kommer. Lua hører til Østerdalsbunaden, mest brukt av de som kommer fra Røros-distriktet. Alternativet er en svart skjoldlue ("Østerdalslue" med brem/skygge foran). Nicholas sin familie kommer fra Dalsbygda, et par mil sør for Røros. Lua består av en svart romslig del strikket av tynt lammeullsgarn, rød kant strikket i en form for løkkestrikk av tykkere ullgarn, samt at den er foret med en hvit innerlue i 3-tråds lanolingarn. Innerlua er mye mindre enn ytterlua slik at lua skal sitte fint på hodet. Her skal man ikke være redd for å fryse på hodet i alle fall. Tipper det er en som kommer til å bli varm i topplokket en del 17.mai-er og andre anledninger i tiden som kommer. Mer info om lua kommer senere. 

Bloggen har i løpet av den siste tida fått nok et forsømt kapittel. Det ble plutselig trøbbel med hjemmeområdet hvor jeg vanligvis laster opp bilder til mens jeg var på ferie. Og det har vært litt fram og tilbake for å finne ut hvorfor. Deretter har jeg ikke hatt tid og ork til å sette meg ned å få ryddet opp i det hele. Derfor har det hele bare ligget brakk en stund. Hobbyblogg gjør seg litt dårlig uten bilder synes jeg. Men nå er jeg i alle fall i gang igjen. 

Det er i grunnen mye å vise å fortelle siden sist så jeg tror jeg starter der det sluttet og jobber meg fremover i tid etter hvert...

Før vi dro til Dønna på Helgelandskysten på ferie lagde jeg en pompadur. Jeg ble i grunnen veldig fornøyd med den. Den er rund i bunnen og foret innvendig. Jeg bruker den til å ha klesklyper i. Koselig pose å ta med seg når man skal henge opp klesvasken.

Det var deilig med en uke i nord. Som seg hør og bør var vi ute på havet og fisket. Vi satte flyndregarn også. Alltid litt spennende å ta det opp i gjen for å se om noe "spennende" har gått i garnet. Vi var heldige denne gangen. Fikk både småkveite, rødspette, breiflabb og masse masse krabbe. I grunnen er det litt pes med alle disse krabbene - de er ikke akkurat lette å få ut av garnet igjen. Men med 35 krabber med ordentlig størrelse på ble det litt av det krabbelag der oppe. Vi føys ned mesteparten av klørne og hadde med hjem til koldtbordet vi skulle ha på barnedåpen. Litt morsomt å kunne varte opp med noe selvfanget fremfor butikkjøpt.

Ellers ble det tid til å gå en del turer med frisk havluft i nesa. Mathilde likte seg aller best nede i fjæra. Plukket skjell, sneglehus, fant strandkrabber, lagde sandkaker, sandslott, vasset og plumpet. Tror ikke hun kunne hatt det bedre enn de timene vi hadde i sjøkanten. Men hun skulle gjerne hatt på badedrakt og badet også - og ble skuffet da hun ikke fikk lov til det. Et bad i sjøen der er i kaldeste laget selv midt på varmeste sommeren...

I tillegg ble det tid til mye innekos, matlaging og som resultat av det masse godt å spise!

Noen bilder fra turen:

Krabbe i garnet	Breiflabben er ikke noe vakkert syn, men utrolig god smak!	Mathilde i båten med litt kjeks som niste	Se på denne lille raringen. Men rur og tang og alt mulig fart fasktgrodd til skallet og beina...

Vi dro på ferie til Nord-Norge, Dønna ei øy på Helgelandskysten, like etter at jeg skrev forrige innlegg. Svigermor er oppvokst der og har både barndomshjemmet sitt samt ei hytte der. Så til Kristine som lurte på hva slags forhold jeg hadde til Sanna - Vi pleier å feriere på Dønna og derifra ser vi Træna/Sanna langt ute i "havgapet". I fjor sommer tok vi inn på ei rorbu på Husøy og var på oppdagelsesferd i øyriket der ute. Det var utrolig flott. Vi er så betatt av havet, naturen og lyset på Helgeland og vil tilbake dit igjen og igjen. Det var "eksotisk" å komme ut til norges eldste fiskevær - langt ute i havgapet. Tenk at det har bodd mennesker der i "alle" tider og at det fortsatt eksisterer et lite samfunn der ute!

Det var deilig å komme litt bort og ha tid sammen alle sammen. Det ble jo ikke så mye ferie på oss i sommer pga. ventetid og fødsel og alt som hører med rundt det å få et barn.

Da vi kom hjem igjen var det i grunnen bare å hive seg over forberedelsene til barnedåpen. Vi hadde dåp nå på søndag, 01.10.06. Selskapet holdt vi her hjemme og det var vi som ordnet med maten selv, med litt hjelp fra mamma og svigermor. Alt gikk veldig greit selv om det ble langt på natt før vi la oss dagen før den store dagen. Det ble i alle fall rikelig med mat og vi har hatt gjester på "restemat" både mandag og tirsdag. Litt koselig det også - for vi hadde jo ikke anledning til å be "alle" i selve dåpen, kun den nærmeste familien. 

Jeg ser at blidene mine har "forsvunnet" mens jeg var borte. Skal forsøke å få orden på dette igjen om ikke så lenge så kommer jeg tilbake med mer beretning fra ferieturen og dåpen da. Det er litt mer spennende å lese når man kan se noen bilder også...